Fagsamling i Region Vest

Av Stiftelsen Fyrlykta

Anvendt nevrobiologi var på dagsorden da Fyrlykta region vest arrangerte fagdag for foster- og beredskapsforeldre i våre flotte lokaler på Askøy utenfor Bergen. 15 familier var representert, til sammen 28 personer.

Tema for dagen var hvordan vi kan praktisere avansert teori i møte med barn som har erfart omsorgssvikt og traumatisering. Psykolog Trygve Børve innledet med å minne oss på at barn som har levd med ulike former for omsorgssvikt vil kunne få ulike skader som påvirker hjernens utvikling. De påførte skadene kan også medføre vansker med regulering, og skape utfordringer i den kognitive- og emosjonelle utviklingen.

For å gi dere nærmere innsikt i temaet vil jeg under gjengi og oppsummere noe av det som Børve formidlet. Hvordan vi forstår et barns sin kommunikasjon gjennom atferd og følelsesuttrykk vil prege reaksjonen vi gir tilbake. I fravær av faglig forståelse kan ofte normative perspektiver bli styrende uten at det vil ha tilfredsstillende effekt. Oppdatert kunnskapspåfyll er nødvendig og nyttig, men for å få til en utvikling må vi også øve på ferdigheter. Vi kan starte med å tenke gjennom hvilke grunnlag vi legger for vår egen forståelse. Hvilke leveregler har vi, hvor fleksible eller rigide er de regler vi har i livene våre. Hvordan har de reglene og erfaringene vi har fått i løpet av livet påvirket og formet oss til den vi er. Barn i beredskaps- og fosterhjem har også regler inne i seg som kan være annerledes, basert på de erfaringer og livsbetingelser de har levd under, som gir utslag i andre regler. Barn som er stressaktivert, er i alarmberedskap og vil kunne skape de samme følelsene i voksne. Om vi voksne ikke har fått opplæring og er bevisste rundt dette, kan de aktuelle følelsene speile barnets følelser. Kunsten er å vise helende traumebevisst omsorg gjennom at vi voksne greier å forstå barnet i lys av hva det har opplevd, ved å være nysgjerrig på hvem som er bak masken, undre oss over hvilke følelser som ligger bak atferden, kan vi være med å gjøre en forskjell. Det kan hjelpe barnet på vei til å få en ny forståelse og til å utvikle de tankene de har. Det handler i grunn om å skape en forståelse som beskytter barnet ved å gjøre det mer robust i forhold til den skaden de bærer med seg. Vi kan hjelpe barnet ved å gi det et realistisk bilde over hvordan verden er, ikke ved å ta bort all smerten, men i stedet hjelpe barnet til å håndtere smerten som en del av livet. Poenget er at hvis en tilbyr barnet nye erfaringer og presenterer andre alternative forståelsesrammer kan det bidra til å utvikle en mer nyansert forståelse og mer fleksible regler som kan være viktige beskyttelsesfaktorer.

Barn som har omfattende behov kan utad fremstå med en krevende atferd og følelsesuttrykk. Barnet har på mange måter skapt et system som er lite fleksibelt, og det skal lite endring eller justering til før det kan bli vanskelig for barnet å håndtere dette. Barnet kan ikke presses inn i en form, det vil alltid være omgivelsene rundt som må tilpasses. Mange barn i foster- og beredskapshjem har med seg erfaringer som har påvirket deres gener, og ved å skape trygge oppvekstmiljø kan vi gjøre noe med aktiveringen ved å påvirke genenes oppbyggingen og skape nye nerveforbindelser. Hjernens utvikling skjer i samspill med andre mennesker, og barna våre blir på mange måter et produkt av de omgivelsene vi tilbyr. Det blir videre formidlet at barn som har levd med ulike former for omsorgssvikt ofte har en dominant følelse, hvor de ikke evner å ha flere følelser på en gang. Da blir det viktig å ha et realistisk syn på hva barnet trenger hjelp og støtte til for å kunne utvikle seg ut fra sine forutsetninger. Det betyr også at vi må øve med barnet å bli kjent med følelsene sine, og tilby lek på arenaer som gir god energi. Vi kan stille oss spørsmål om vi er flinke nok til å tenke over at det å kjenne på glede må mange barn trene seg på. For hva skjer om vi har for stor eller for lav forventning til glede, og om den følelsen vi ønsker ikke er tilgjengelig. Da kan det være hensiktsmessig å jobbe med å finne ut hva er passe stor forventning til glede for det enkelte barn, for det vil variere. Det å øve seg i å bli oppmerksom på hva som skaper positive følelser, og samtidig legge til rette for å ha det gøy sammen er viktige faktorer i dette, for lekens betydning kan ha stor verdi på flere utviklingsnivåer. Vi kan bygge opp et reportar på hva man kan gjøre for å bli glad, sette tonen for dagen, ramme barnet inn og øve på små aktiviteter som gir og regulerer frem gode følelser. Mange bruker stimuli ved å aktivere ulike sanser som å for eksempel lukte på teen, kjenne duften av nybakt brød, spille oppmuntrende musikk, høre på lydbok, eller se en filmsnutt for å få frem gode følelser. På denne måten kan vi også påvirke genene i hjernen og medvirke til av det blir bygget nye nerveforbindelser.

Ofte erfarer vi at mange barn i foster- og beredskapshjem strever på ulike arenaer og i dialog med skole og andre samarbeidsaktører kan det derfor være nyttig å være i forkant med det en kan være i forkant med. Noen barn vil på bakgrunn av deres erfaringer streve med korttidshukommelsen, og på den måten vil innlæringsevnen i perioder være delvis svekket. Da vil gjerne vedlikehold og repetisjon gjennom å øve på et par ferdigheter om gangen være mer hensiktsmessig enn å ha altfor mange prosjekter på gang til samme tid. Barn som er traumatiserte og/eller har tilknytningsforstyrrelser vil ha et urolig nervesystemet hvor det mangler god erfaring på å få eller søke trøst og beskyttelse. Det betyr at barnet vil trenge hjelp til følelsesregulering for å komme på et nivå hvor innlæring er mulig. Om det blir satt i gang tiltak kan det være nødvendig at det skjer i samarbeid med skoleledelse/og eller rektor for å sikre at tiltaket blir inplementert. Opplæringsloven er klar på at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Videre har elevene en plikt til grunnskoleopplæring og likeledes en rett til offentlig grunnskoleopplæring. Poenget er at tiltak på skolen må bygge på at de som blir involvert har en felles forståelse over hva barnet trenger og hvor mye barnet tåler.

Børve avrundet med å formidle at det på mange måter handler om å skape en struktur med noe fleksibilitet som gir færrest mulig skuffelser. Videre at det handler om å få til et samarbeid rundt barnet hvor hjem, skole og lokalsamfunn og andre involverte aktører spiller på lag med hverandre. Det var en svært innholdsrik dag med stort faglig fokus for familier og fagkonsulenter. Temaet skapte stort engasjement og det var gode refleksjoner underveis.

Skrevet av

Renate W Alvestad, Fagkunsulent i Fyrlykta

Den ideelle mulighet for barn og familier

© 2022  Stiftelsen Fyrlykta – Nettside levert av Fjellvann