Stiftelsen Fyrlykta er 5 år

Av Stiftelsen Fyrlykta

Hva kan vi gjenopprette av den tapte barndommen

Stiftelsen Fyrlykta markerte sitt 5- årsjubileum med å sette dette temaet på dagsorden. Vår forståelse av sårbare barn preger måten vi møter barna på. Hvilke briller du har på deg, bestemmer den reaksjonen du får ovenfor barnet.

Psykologene Magne Raundalen og Trygve Børve var forelesere for skoler, Pp-tjenester, barneverntjenester, fosterforeldre og andre fagpersoner innen omsorg og oppvekstsektoren på jubileumsmarkeringen. Børve er Stiftelsen Fyrlyktas psykolog og med seg denne dagen hadde han Magne Raundalen, en nestor innen barnepsykologien. Sammen gav de et helhetlig bilde av hvordan grov omsorgssvikt fører til endringer i hjernen, i genene og arvematerialet, samt hva barnet er trent til og ikke trent til av både følelser og ferdigheter.

Starten på forelesningsdagen tok utgangspunkt i genetikken og hvordan omsorgsbetingelsene påvirker hvordan gener kan skrus av og på. Grov omsorgssvikt påvirker hvordan gengrunnlaget til et barn uttrykkes og en del av endringene kan føres videre til neste generasjon. Miljøet i tidlig oppvekst vil derfor være styrende for gengrunnlaget som har blitt arvet og som arves videre. Dette vil i praksis si at de negative effektene av omsorgssvikt tidlig livet overføres via genene til kommende generasjoner.

Økende kunnskap om hvordan hjernen og hjernestrukturene formes av oppvekstbetingelsene, bidrar til at vi får større forståelse for barns uttrykk og adferd. Hjernen har ikke fått de utviklingsbetingelsene som krever for sunn utvikling. Den kan være trent og utviklet for situasjoner som å være på vakt og i beredskap og utrent på å ta imot omsorg og nærhet. Det er derfor barna ofte misforstår situasjoner siden hjernen kan være trent til å fange opp farer.

I løpet av dagen igjenoppfrisket Magne Raundalen utsagnet som han kalte Trygve Børves lov: ”Dersom barnet ikke kan tilpasse seg systemet, må systemet tilpasse seg barnet”. I praksis betyr dette at vi ikke kan forvente at disse barn alltid kan tilpasse seg en skolehverdag, men det at må tilrettelegges spesielt for barn innen for eksempel skole.

Prosjektet vårt blir å trene barna opp til selvregulering. Denne treningen skjer i samspill hvor vi fyller opp med trygghet og har en mild tilnærming. Vi er samregulerere. Hard grensesetting med sinne og rigiditet blir lett altfor mye og er ikke utviklingsstøttende.

Marco Elsafadi, vokst opp i Berlin etter å ha kommet dit som flyktning. Han var tidligere basketball spiller på landslagnivå i Norge. Raundalen refererer til en gang han snakket med Elsafadi i forbindelse med hans arbeid med adferdsungdom – hva kan vi kreve av disse ungdommene, de ungdommene som har det vanskelig? Svaret hans var til ettertanke for alle som jobber med sårbare barn og unge ”Du kan ikke kreve mer av en ungdom enn kvaliteten på relasjonen tilsier”.

Dette underbygger viktigheten av relasjon og det å ha gode relasjonsfremmende egenskaper i møte med barn og unge i vanskelige livssituasjoner.

Når psykiske lidelser og vansker skyldes omsorgssvikt, er det i enda større grad avgjørende med skreddersøm i behandlingen. Gode relasjonsfremmende egenskaper hos de som ivaretar barna, enten det er skoleassistenten eller fosterfar, er en av de faktorene som betyr mest i å gjenopprette deler av tapt barndom og konsekvensene av det.

We are bad when we feel bad.

Ønsker du å se Stiftelsen Fyrlykta sin film «Hvordan barn blir skadet og påvirket av omsorgssvikt og traumatisering – Forståelse og tiltak»

Den ideelle mulighet for barn og familier

© 2022  Stiftelsen Fyrlykta – Nettside levert av Fjellvann