Bakgrunn: En familie med plass til mange
Line og Roger bor på gård, har fire voksne barn, åtte barnebarn – og en flokk dyr, deriblant en trofast hund. Men det stopper ikke der. Gjennom årene har de åpnet hjemmet sitt for hele ti fosterbarn. Samtidig driver de med melkekyr, storfe og jakt, og har gjort kombinasjonen av gårdsliv og omsorg til en livsstil.
Motivasjonen – Å snu en ond sirkel
Familien beskriver seg selv som veldig glad i barn, og med et sterkt ønske om å kunne hjelpe andre. De ønsket å snu en ond sirkel, og mener at å bo på gård gir en unik mulighet til å kombinere omsorgsrollen med fleksibiliteten som landbruket gir. – Vi kan være hjemme når barna kommer fra skolen, har tid til å følge opp både barnehage og skole, og gir barna en trygg base, forteller Line.
Siden 1990 har de hatt barn hjemme, da ble første sønnen deres født, og det er nettopp folk og fellesskap som er deres største glede.
Prosessen med å bli fosterfamilie
Line og Roger ble godkjent som fosterhjem i 2001, og beskriver prosessen som relativt enkel. – Vi var på et orienteringsmøte og gikk gjennom to godkjenningsprosesser, sist med Stiftelsen Fyrlykta i 2015. Det føltes til tider som verdens lengste jobbintervju, men vi var trygge på oss selv og hadde god støtte i familien.
De har hatt kontakt med flere andre fosterfamilier, men understreker at alle må finne sin egen vei og styrke i rollen. – Det handler mye om å være raus, ha humor og ikke ta seg selv for høytidelig. Det å ha dyr i huset hjelper også, smiler Roger.
En dag på gården
En vanlig dag starter ofte med å følge barna til skolen, og sørge for at alle får den tiden de trenger. – Det er viktig for oss å være til stede, ikke sette grenser bare for moroskyld, og bruke humor som et verktøy. Vi utfyller hverandre, sier Line.
Familien beskriver hverdagen som en stor søskenflokk, der alle blir inkludert. Utfordringer blir løst sammen, og det er rom for å være seg selv.
Overganger og endringer
Den største forskjellen fra før de ble fosterfamilie, er behovet for å se hvert enkelt barn og tilpasse seg deres unike behov. – Det handler ikke alltid om skoleprestasjoner, men om å skape et meningsfullt liv for barna. Vi støtter dem i valgene de tar og har tro på at det vil gå bra.
Den tyngste utfordringen er når barna sliter psykisk. – Da må vi hente inn hjelp fra flere kanter og stå i det som familie. Hverdagen kan bli krevende, og det handler om å ikke stille for store krav, men heller gi støtte og tid.
De mest givende øyeblikkene handler om små og store seire. – Vi har opplevd at tidligere fosterbarn har invitert oss til konfirmasjon, og det å se fotoalbumet vi lagde ligge på gavebordet, er sterkt. Det viser at vi har betydd noe, sier Line.
Familien har utviklet strategier for å håndtere krevende situasjoner. – Det handler om å bygge relasjoner, gi rom for følelser, og ikke være redd for å si unnskyld. Vi prøver å være raus og storsinnet, og gir barna kjærlighet også når vi er uenige.
Å bygge tillit og trygghet
– Vi har vært heldige med kontakten til barnas biologiske familier. De fleste har ønsket kontakt, og vi ser at ingen gjør dette med vilje – folk kan være uheldige i livet. Vi har fortsatt kontakt med mange tidligere fosterbarn og deres familier.
Læring om omsorg
Gjennom årene har Line og Roger lært at sensitiv omsorg er avgjørende, men at det også må settes grenser. – Det er ikke bare å være snill og god, man må også være tydelig. Vi har lært å bruke erfaringene våre aktivt og ikke undertrykke følelsene, men bruke dem konstruktivt.
Hva skulle de ønske de visste?
– At alt ikke trenger å være perfekt! Ingen bygger rom på én dag. Det gjelder å ta det viktigste først, og vite at man gjør en forskjell for noen.
Gode råd til andre
- Ha genuin kjærlighet og interesse for barn.
- Det er en fordel å være to, men det går fint også for enslige.
- Vær raus, ha humor og ikke vær redd for å be om hjelp.
- Ikke vær for opptatt av at alt skal være perfekt – alle har noe de strever med.
- Bygg et nettverk – det er uvurderlig.
Samarbeidet med Stiftelsen Fyrlykta
Familien fremhever samarbeidet med Fyrlykta som trygt og godt. – Vi har alltid noen i ryggen, kan ringe når som helst, og får hjelp til det praktiske. Det gjør at vi kan konsentrere oss om barna. Pensjonssparing og økonomisk støtte er også viktig – og at man får den hjelpen man trenger.
«Etter at jeg kom inn i Fyrlykta og fikk veiledning, skjønte jeg at det var jeg som måtte endre både mitt syn og mine handlinger for at barnet og ungdommen skulle kunne endre seg og utvikle seg», forteller Line.
Viktige egenskaper for fosterfamilier
– Kjærlighet, engasjement og evnen til å samarbeide er viktig. Man må tåle motgang, være raus og kunne sette grenser uten å miste kjærligheten. Det handler om å være rollemodeller, og gi barna både struktur og frihet.
Line og Roger er levende bevis på at et varmt hjem og åpne armer kan gjøre en forskjell. De viser at det ikke er perfeksjon som teller, men vilje til å være der for barna – med alt det innebærer av utfordringer og gleder.
