Trond og Nina har vært fosterforeldre i ni år hos Stiftelsen Fyrlykta. Deres reise startet litt tilfeldig da de tok inn en 10-åring, og Trond valgte å bli frikjøpt fra jobben for å være hjemme med gutten. For fire år siden utvidet de familien med enda en gutt, som i dag er 13 år gammel. Nina har alltid hatt et hjerte for barn som trenger hjelp, inspirert av sin oppvekst nær et barnehjem.
Veien til fosterhjem
Paret har to døtre, og de begynte prosessen med å bli fosterforeldre da jentene var små. De valgte å vente til jentene ble eldre, da de tenkte at det ikke er ideelt å ha egne små barn når man skal åpne hjemmet for fosterbarn. Den yngste datteren bodde hjemme da den første gutten flyttet inn, men hun flyttet ut kort tid etter. De kom i kontakt med Stiftelsen Fyrlykta, og prosessen tok til med besøk, mange møter og spørsmål, samt to helger med kurs før de fikk godkjenning som fosterforeldre.
Den mest givende opplevelsen for Trond og Nina er å se hvordan guttene utvikler seg. Den eldste gutten, nå 19 år, er blitt tømrerlærling, mens den yngste, som er 12 år, gjør det veldig bra på skolen. Guttene har blitt trygge og glade i fosterhjemmet, noe som gjør at Trond og Nina føler at de virkelig har gjort en forskjell.
Selv om det har vært mange positive opplevelser, har de også møtt utfordringer. Nina, som har jobbet med demente i mange år, bruker sin erfaring til å håndtere vanskelige situasjoner, mens Trond, med bakgrunn i fotballmiljøet, har lært å takle ulike mennesker. Nina nevner at temperament kan være en vanskelig faktor, men hun har alltid funnet trøst i å holde rundt guttene i de vanskelige stundene. Heldigvis har skolen aldri vært et problem, og samarbeidet med skolen, barnevernstjenesten og Stiftelsen Fyrlykta har vært tett og godt.
Nina og Trond har alltid ansett guttene som en del av familien, og bilder av guttene henger på veggen sammen med bildene av jentene.
Små øyeblikk med stor betydning
Det er mange små øyeblikk som bekrefter valget om å bli fosterforeldre, som for eksempel når en av guttene sier: «Hadde jeg visst at det skulle være så bra her, så hadde jeg kommet hit tidligere.» Hele prosessen har vært en reise fylt med fantastiske øyeblikk, og det er klart at de har fått mer enn de noen gang kunne ha forestilt seg.
Nina har alltid hatt en forkjærlighet for barn i vanskelige situasjoner. Å hjelpe guttene har vært en livsstilsendring for hele familien. Barnevernstjenesten har også trukket frem Trond og Nina som eksempler på dedikerte fosterforeldre.
En invitasjon til andre
Trond og Nina ønsker at flere skal vite hvor givende det er å være fosterforeldre. Selv om det kan være skummelt å ta steget, spesielt når det innebærer å si opp en fast jobb, har de erfart at innsatsen er vel verdt det. Nina anbefaler de som vurderer å bli fosterforeldre å ta sjansen. De beskriver det som en mulighet til å knytte nye relasjoner og lære av hverandre.
Til slutt oppfordrer paret andre til å vurdere å åpne hjemmene sine for barn som trenger det. De har vært heldige med samarbeidet fra alle involverte, og de mener at det absolutt finnes muligheter til å gjøre en forskjell. For Trond og Nina er det å være fosterforeldre en reise som har beriket livene deres, og de håper at deres erfaringer kan inspirere flere til å ta samme vei.